Limtre på laget

Hjem til hytta. For Petter Northug (38) var det om å gjøre at bopælen var snøsnikker.

Tekst og foto: Niklas Hart

Da Petter Northug slo gjennom i skisporet, var det med Norsk Limtre i ryggen og logoen på brystet. Nå flytter han inn i en hytte med materialer fra sin trofaste sponsor.

Vi kan fortsatt kjenne en duft av frisk furu i hytta på Mosetertoppen. Når Petter Northug nå forbereder sitt comeback i verdenstoppen er det herfra det skjer. Sofaen fra Slettvoll er nettopp blitt levert, og står beleilig plassert mot veggen der en diger Samsung snart skal opp.

– For meg er dette både hytte og hjem, det skal være et sted der jeg kan koble helt av og lade batteriene. Og en base for trening, da, sier Petter.

Her er vi på fornavn, selvfølgelig.

Ragnar (Berg), daglig leder i Norsk Limtre, har kjent Petter siden oppveksten, og liker det han ser. Hytta er blitt som forventet, og Petters formkurve peker oppover igjen. Om to dager skal han sjokkere med NM-sølv i lagsprint med lillebror Even. Etterpå serverer han sitatene pressen elsker ham for. Underholdningsmaskinen Northug er tilbake.

Ragnar synes fortsatt det der er litt underlig.

– Du var jo – og er fortsatt – ekstremt sjenert! Da du holdt på å slå gjennom tenkte jeg at det kom til å bli en tragedie når du havner på tv, for du kommer jo bare til å se ned i bakken.

– Ja, det er ikke til å tro, smiler Petter.

Tryggheten til å satse

Det var ikke gitt at han skulle bli best i verden. Suksess krever satsing, som igjen krever mot. Heldigvis fantes det en bedrift i bygda som interesserte seg for mer enn bunnlinja. Norsk Limtre støttet både lokale fotballag og menighetsblad, men ingen enkeltutøvere. Ikke før Ragnar merket seg en sekstenåring med særlig treningsiver og plutselige taktomslag.

– Valget om å satse da jeg var førsteårs junior var økonomisk krevende, så det å få støtte på den tiden betydde utrolig mye. Det ble en trygghet rundt satsingen, og det merket jeg på foreldrene mine. Bidragene jeg fikk gjorde at jeg kunne lette på samvittigheten og ha fokus på å trene, husker Petter.

Senere har også større sponsorer kommet til og lukrative kommersielle avtaler blitt inngått. Men det var ikke da det gjaldt som mest.

– Det er den støtten du får i ung alder som legger lista for hvor det kan bære videre. Da jeg fikk på plass en sponsor som Ragnar, ble livet mye enklere for meg. På den tiden visste jo ikke jeg hvordan man skulle få til en avtale, så at lokale aktører tør komme og tilby seg å sponse er spesielt viktig.

Snart viste det seg at Ragnar hadde satset på riktig hest. Da Petter Northug vant NM for juniorer i 2005, var det med Norsk Limtres logo på drakta. Året etter, i Falun, ble han tidenes yngste mannlige vinner i et verdenscuprenn, og resten er idrettshistorie.

Norsk Limtres betydning for Northugs suksess er åpenbar. Men hva har egentlig sponsoren fått igjen for sin investering? 

– Da Petter slo igjennom ofret jeg ikke Norsk Limtre en tanke. Jeg synes bare det var så artig at en fra Mosvika skulle lykkes. Poenget var å vise at jeg setter pris på dem som prøver å få til noe, at vi ser dem. Det er det som er drivkraften, sier Ragnar.  

Men mens Northug etablerte seg i verdenstoppen og pila pekte oppover, gikk det utforbakke med Norsk Limtre. Finanskrisen hadde slått inn for fullt, og markedet var dødt. Bedriften måtte selge unna halve maskinparken og si opp ansatte.

– Vi var på nippet til å låse dørene og legge ned, husker Ragnar.

Under gjenoppbyggingen, Norsk Limtres eget comeback, kunne det være kjekt å tenke på hvordan det stod til på Petters kant.

– For å lykkes trenger man støtte fra noen på siden, og vi backa hverandre. Næringslivet og idrettsutøvere har ufattelig mye å lære av hverandre. Det handler om å ha trua på å lykkes og jobbe strukturert. Du kan ikke sluntre unna eller tro at det går av seg sjøl. Da har du tapt, sier Ragnar.

Petter nikker. – Ja, sånn er det. Du kan aldri være fornøyd.

Sikker i stilen. Med alderen er Petter Northug blitt mer trygg på sin egen smak, men han forhaster seg ikke med å innrede ferdig.

Omgitt av limtre. Interiøret i hyttemodellen Vy fra Leve hytter kjennetegnes av de karakteristiske panelene i beiset limtre.

Materialer fra Mosvik

Konsekvent materialbruk. Også våtrommene er kledd med paneler i limtre på vegger og i himling.

Da Petter skulle bli hytteeier for første gang, var det om å gjøre å finne et sted der snøen ligger lenge, og løypene er mange og lange. Det var også viktig å være i nærheten av Oslo, der tv-jobbingen foregår. Mosetertoppen på Hafjell i Øyer kommune ligger 800 meter over havet, har 600 kilometer med preparerte spor og pluss velegnede traseer for rulleski. Vi befinner oss midt i selve kjerneområdet for hytte- og leilighetsprodusenten Leve Hytter, som alle er bygget i limtre fra hjembygda. For Petter ble hyttevalget enkelt.

– Jeg hadde vært i mange Leve-hytter før jeg bestemte meg, det er veldig min type hytte. Spesielt liker jeg de brede plankene, det er noe maskulint over dem. Og så er de så fine i kombinasjon med det lyse gulvet.

Petter planlegger å være her 150 dager i året, de dagene han ikke er på reise eller på farten. Derfor måtte hytta være like godt utstyrt som et vanlig bolighus.

– Jeg kunne nok klart meg med en koie, men jeg er blitt mer kresen med årene. Jeg skal bruke tid på å finne ut av hvordan jeg skal innrede. Nå som jeg er blitt eldre vet jeg mer om hvordan jeg vil ha det, og jeg regner med å få noen ideer mens jeg bor her.

Mange av oss forbinder hytteliv med å bære vann, kløyve ved og kanskje tørke strømpene foran peisen. For Petter er “hytte” synonymt med “base tilrettelagt for trening”.

– Det å være på hytte har alltid vært i forbindelse med samling på fjellet, med klubblag eller landslag. Du sjekker inn på hytta, og så stikker du ut på ski.

Samtidig vet Petter hva det innebærer å leve primitivt.

– Gjennom besteforeldrene mine tok jeg del i det som du kanskje kan kalle et gammeldags hytteliv, og jeg lærte mye av deres filosofi. Da gjaldt det å bære ved, høste fra naturen, spare og bruke minst mulig penger i butikken.

Filosofien kan komme godt med, for Petter har ikke søkt hit for å unngå motstand.

– Jeg har kommet til et punkt hvor jeg våkner opp om morgenen og vil finne ut av hvor bra jeg fortsatt kan bli i det her. Jeg motiveres veldig av å ha alderen mot meg, sier han.

Og utenfor hytteveggen venter motbakkene.